Viltforvaltninga omfattar alle pattedyr, fuglar, krypdyr og amfibium. Det overordna målet i viltlova er at viltet og viltet sitt leveområde skal forvaltast slik at naturen sin produktivitet og artsrikdom blir tatt vare på. Omsyn til viltet skal innpassast i kommunal og fylkeskommunal planlegging, og det vert utarbeidd kart over viktige viltområde i kommunane for å sikre viltinteressene i arealplanlegginga. Skogbruket har eit eige ansvar for å ta vare på viltet og anna biologisk mangfald ved drifta av skogsområda. 

 

Jakt

Alt vilt er freda dersom ikkje anna er fastsett i lov eller vedtak med heimel i lov. Direktoratet for naturforvaltning fastset jakttida for dei jaktbare artane, men kommunane kan forlenge eller forkorte denne for enkelte artar. Kommunane styrer det meste av viltforvaltninga, medan fylkeskommunen har ein rettleiingsfunksjon og Fylkesmannen er klageinstans.  

 

Retten til jakt tilhøyrer grunneigarane. For å sikre ei forsvarleg utnytting av ressursane, er det ønskeleg at rettshavarane utarbeider driftsplanar. I dei fleste tilfella krev dette at fleire grunneigarar samarbeider om forvaltninga over eit større geografisk område. I fylke med villrein føregår forvaltninga stammevis over kommune- og fylkesgrenser. Det er villreinutvala til rettshavarane som står for den daglege forvaltninga, etter at driftsplan og kvotar er godkjende av ei statleg villreinnemnd. Alle som driv jakt og fangst, må vere registrert i jegerregisteret og betale ei årleg jegeravgift. I tillegg må ein løyse jaktkort eller innhente løyve av grunneigarane.

 

Fallvilt

Kommunane tek seg av fallvilt av elg, villrein, hjort og rådyr. Fuglar og anna vilt som vert funnen dødt i naturen, er staten sin eigedom. "Forskrift om ivaretakelse av dødt vilt” (Direktoratet for naturforvaltning, 2004) listar opp artar som ein må søke løyve for å få lov til å stoppa ut. Søknaden sendast til Direktoratet for naturforvaltning. Søknad skal sendast av autorisert preparant. Fylkesmannen har oversikt over autoriserte preparantar i fylket.