Åpnet banebrytende restaurering av elveløp i Selbu

Arbeidet som er utført ved en del av Slindelva i Selbu er et samarbeidsprosjekt mellom Statsforvalteren i Trøndelag og NVE region Midt.

- Vi er inne i FNs tiår for naturrestaurering. Statsforvalteren i Trøndelag har en viktig rolle i å bygge kompetanse, utvikle metodikk og bidra til samarbeid for restaurering. Dette prosjektet kommer som et resultat av dette, poengterte Frank Jenssen.

I 2016 startet Statsforvalteren i Trøndelag et restaureringsprosjekt i Fitjan fuglefredningsområde, som hadde blitt sterkt gjengrodd siden vernetidspunktet. Fitjan fuglefredningsområde ble fredet 23.12.1983 som en del av verneplan våtmark i Sør-Trøndelag. Fuglefredningsområdet er sammen med det nærliggende naturreservatet Låen naturreservat, en viktig beite- og hvileplass for hekkende og trekkende fugl. Formålet med vernet er å bevare et spesielt våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv, og bevare et viktig trekkområde for vannfugl. Arter som finnes her er blant annet horndykker, vipe, gråhegre, rødstilk, storspove, stokkand, kvinand og fossekall.I tillegg til det rike fuglelivet i Fitjan finnes det her også et rikt dyreliv med amfibier, hare, rådyr og elg.

I årene 2016 til 2020 ble det utført hogst og utvidelse av vannarealet inne i verneområdet, samt innført beite. Restaureringsarbeidet gav raskt gode resultater, og man registrerte en økning i antall vannfugl i verneområdet allerede første året restaureringen startet.

I forbindelse med åpningen uttalte regionsjef Terje Thuseth i NVE at prosjektet som nå er sluttført i Selbu er å betrakte som et pilotprosjekt som kan vise hvordan man kan gjennomføre lignende prosjekt også andre steder.

Direktør Line Lund Fjellvær ved Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag trakk også fram det gode samarbeidet som har gjort det mulig å la Slindelva få tilbake sitt opprinnelig løp på den aktuelle strekningen.
Selbu-ordfører Ole Morten Balstad trakk fram de verdier som er skapt gjennom prosjektet, og som har ført til at området også har fått økt attraktivitet for innbyggerne i kommunen.
Georg Bangjord fra Statens Naturoppsyn bidro med kunnskap om betydningen av området for spesielt fuglelivet.

Etter at restaureringen av Fitjan fuglefredningsområde var gjennomført, ble det satt i gang et samarbeidsprosjekt med NVE om å restaurere det gjengrodde elvepartiet i Slindelva som delvis går innenfor Fitjan fuglefredningsområde og er av den truede naturtypen meandrerende elveparti. En meander er en svært roligflytende elv som går gjennom løsmasser, graver i yttersvingene og avsetter materialer i innersvingene. Over tid fører dette til et elveløp med en buktende form. Naturtypen er også viktig da den er svært artsrik med bunndyr og insekter, og et viktig skjule- og næringssøksområde for fugl og fisk.

Det gamle elveløpet ble på 1940-tallet stengt for å hindre ras som følge av reguleringen av Selbusjøen. I stedet for at elva svingte vestover Nordpå, ble dette løpet stengt og elva ble lagt i en ny rett kanal. I 2020 startet Statsforvalteren og NVE prosjektet med å gjenskape det gamle elveløpet og dermed også gjenskape naturtypen meandrerende elveparti. Snorklippingen som markerte at vannet er tilbake i elveleiet som ble lagt tørt for 80 år siden var det 97-åringen Ola Guldseth som sto for. Guldseth er en av få som fortsatt husker arbeidet med graving av kanalen på 40-tallet da han var tenåring.

I tillegg til restaurering av elva har den gamle "Oksbrua" som går innenfor fugefredningsområdet, blitt erstattet med en ny solid gangbru som er laget av Rennebu-Bjelken AS (bildet over).