Revidert nasjonalbudsjett 2020 og kommuneproposisjonen 2021

Regjeringen la 12.mai fram forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020 og Kommuneproposisjonen for 2021.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 19.05.2020

Presentasjon av forslaget i PDF-format ligger i kolonnen til høyre. Noen av de viktigste punktene:

  • Kommunesektorens skatteinntekter anslås å falle med om lag 5,3 mrd. kroner i 2020 sammenliknet med saldert budsjett. 
  • Kommuner og fylkeskommuner vil også få reduserte inntekter fra gebyrer og andre inntekter.
  • Det anslås at kommunesektoren har hatt merutgifter på om lag 3,6 mrd. kroner knyttet til virusutbruddet.
  • Det anslås en vesentlig lavere lønns- og prisvekst enn tidligere, noe som trekker ned kommunesektorens utgifter. Innsparingen som følge av lavere kostnadsvekst er anslått til 9,1 milliarder kroner.

Kommunesektoren har gjennom allerede vedtatte tiltak mottatt kompensasjon på om lag 6,5 mrd. kroner. I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslås det:

  • Reduksjon av arbeidsgiveravgiften i to måneder i tråd med Stortingets anmodning. For kommunesektoren innebærer det reduserte utgifter anslått til om lag 2,2 mrd. kroner i 2020.
  • Økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikk
  • Videre foreslås det for kommunene 350 mill. kroner som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, 140 mill. kroner til digitalisering i skolen, 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger og 50 mill. kroner til smitteverns- og oppfølgingsarbeid for særlig utsatte grupper.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren 2021

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 mrd. kroner i 2021. For mer informasjon, se presentasjonen i kolonnen til høyre.

Spørsmål og svar til Revidert nasjonalbudsjett 2020 og kommuneproposisjonen 2021

Fylkesmannen har fått noen spørsmål i etterkant av fremleggelsen. Her er svar på spørsmålene (sist oppdatert 19.mai):

Spørsmål:

Svar:

Tilskudd private barnehager:

Flere kommuner i Agder har stilt spørsmål ved hvordan økt ressursbruk i kommunale barnehager i 2020 vil påvirke kommunens tilskuddsutgifter for 2022.

 

Utdanningsdirektoratet svarte 14.mai på et tilsvarende spørsmål fra Fylkesmannen i Rogaland. Svarbrevet ligger i kolonnen til høyre.

Fra Risør kommune om distriktsindeksen:

Hvilken indeks vil gjelde fra 2021. Er det den nåværende indeksen?

Fylkesmannens svar:

Det er dagens distriktsindeks som videreføres, dvs. den samme som brukes i 2020 (jf. tabell D-k i Grønt hefte 2020).

Spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om skjønnsmidler og støtte til næringslivet:

Hva kan skjønnsmidlene bidra til å dekke av merutgifter If. koronautbruddet? Vår kartlegging viser at enkelte kommuner støtter næringsliv på ulike måter, eksempelvis gjennom kompensasjon til bedrifter som er rammet av kommunens karanteneregler. For prosjektskjønn heter det i retningslinjer: «Fylkesmannen skal ikke gi støtte til rene næringsutviklingsprosjekter….». Gjelder det mer generelt at kommunene ikke kan bruke skjønnsmidler for å gi kompensasjon (eller støtte) til næringsliv?

Svar fra departementet:

For næringslivet er det i covid-19 situasjonen egne tiltak, både i fase 1 og fase 2. Ekstra skjønnsmidler, som er bevilget i to omganger – totalt 400 millioner kroner – er gitt under den klare forutsetning at de skal bidra til å dekke kommunenes merutgifter i forbindelse med koronautbruddet, og de er ikke gitt for å støtte næringslivet.