Tidlig høst for lauvskogen skyldes soppangrep

Fylkesmannen har fått mange spørsmål om gulning av lauvskogen.

Spesielt bjørka virker til å slite både med gule blader og tidlig lauvfall. Noe av det samme bildet kan vi se på eikeskogen. Dette skyltes primært masseangrep av de to soppartene Bjørkerustsopp og Eikemjøldoggsopp. Slike masseangrep forekommer med jevne mellom. De betyr lite for den langsiktige skogproduksjonen. Konsekvensene av fjorårets tørkesommer på granskogen gir større grunn til bekymring.

Bjørk med rust.

Bjørk med rust.

Blad med bjørkerust.

Blad med bjørkerust.

Det er et godt soppår i skogen både for våre vanligste matsopper og de farlige giftsoppene. I tillegg har vi fått masseoppformering av rustsopper og mjøldoggsopper som skadegjørere på bladverket på mye av lauvskogen. Bjørkerustsoppen finnes over hele landet og gjør vanligvis ikke så stor skade. I enkelte år er det masseangrep slik at bladene hos en stor del av bjørkene blir gule og faller av tidlig. Mjøldoggsoppen på eikeskogen er karakteristisk ved at bladene danner et melaktig, hvitt belegg som senere blir grålig eller gråbrunt. Sopper begunstiges spesielt av en fuktig forsommer og varmt vær med høy luftfuktighet utover ettersommeren. Det er en slik sommer vi har hatt i år.

Noe av årsaken er nok også at både bjørka og eika sleit ekstra mye under tørkesommeren i fjor. Da er det slik at naturen responderer med ekstra stor blomstring og frøsetting året etter. Å bruke alle ressurser på slik massefrøsetting svekker normalt motstandskraften mot ytre angrep av sopp og andre skadegjørere. Normalt medfører ikke disse soppangrepene permanente skader på lauvskogen. Etter en ny normal vekstsesong er skadene reparert.

Mjøldogg på eik.

Mjøldogg på eik.

Tørkesommeren i fjor rammet skogen hardt med mer vedvarende konsekvenser. Den gav seg raskest utslag på grana, men selv den normalt hardføre furua fikk tørkeskader på den aller skrinneste og svakeste marka. Utover høsten, vinteren og i våren har vi fått stadig nye granroser med tørre og døde trær. En tørkesvekket granskog gav grunn til stor bekymring for påfølgende barkbilleangrep. Noen spredte angrep har vi fått både av den mest alvorlige skadegjøreren, den store granbarkbillen, og av de tre andre vanligste granbarkbillene. Tørke og ettervirkningene av tørken er hovedutfordringen for granskogen. En relativt kald, våt og fuktig forsommer og jevnt med nedbør resten av vekstsesongen har gitt grana gode livsbetingelser i år. Samtidig er det negativt for sesongens første sverming og oppformering av barkbiller i sørlandsskogene. Det har nok bremset de negative følgeskadene noe i vår region. Vi har ikke fått den masseoppformeringen av granbarkbiller vi kunne frykte og som vi nå ser i deler av Sverige og Mellom Europa. I Norge er skadebildet av direkte tørke og biller mer omfattende i grenseområdene øst for Agder og spesielt i Vestfold. Situasjonen er imidlertid også latent hos oss. Det betinger årvåkenhet og tett oppfølging med god skoghygiene.

Tørkeskade på granskog.

Tørkeskade på granskog. (Foto: Jens Arild Kroken / Fylkesmannen i Agder)