Lyngbrenning - et kinderegg?
Gamle metoder tas i bruk for å ta vare på kystlyngheiene på Sørlandet.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
På grunn av endra arealbruk gror kystlyngheiene igjen med busker og trær. Kystlyngheier er en internasjonalt truet naturtype som miljøforvaltningen ønsker å ivareta og gjenskape gjennom aktiv bruk og skjøtsel. Kystlynghei er også en av seks utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Når lyngbuskene har vokst seg store vil de med tiden visne, og lauvtrær, bartrær og einer lukker landskapet. Leplanting og skog av fremmede treslag (sitkagran og buskfuru) har også gitt store endringer. Det gjengrodde landskapet er mer brannfarlig enn de åpne lyngheiene.
Hva kan vi gjøre for å ta vare på lyngheia? På mange øyer og holmer i Agder er det sau på helårsbeite igjen, og grunneiere eller beiterettshavere er flinke til selv å svi einer og lyng. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde har restaurert en del gammel kystlynghei ved å avtale beiting med gammel norsk sau, rydding av einer og trær, og brenne gammel lyng. Fremover skal lyngbrenningen skje mer jevnlig i utvalgte områder, og det er viktig at brenning skjer under kontrollerte forhold. Med god planlegging og nok folk kan ilden styres ganske presist, og vi får:
- bevaring og bruk av kystlynghei som en truet naturtype
- et åpent og mindre brannfarlig landskap
- bedre helårsbeite for utegangersau/kystgeit og sommerbeite for alle husdyr
Se innslag fra NRK om lyngbrenning på Flekkerøy i lenke i høyre marg.