Nytt liv i våtmarkene

Restaurering av våtmark er et av de viktige miljøtiltakene for å begrense uønsket klimaendring. Våtmark gir også livsgrunnlag for mange planter og en rekke dyrearter, både fisk, amfibier og fugl og de gir flotte naturopplevelser.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 04.11.2016

Våtmark er betegnelsen på all myr, kilder, flommark, elvedelta og annen oversvømt mark. Våtmark dekker om lag ti prosent av Norge.

Mer enn halvparten av våtmarkene i verden, der Norge har et viktig ansvar, har forsvunnet de siste hundre årene. Nå er Norge med på en internasjonal satsing for å snu denne livstruende globale trenden. Vannet skal få bli mer og lenger i naturen!

Viktig klimatiltak

Gjenoppbygging av våtmark har et betydelig potensiale for å dempe negative effekter av klimaendringene, og er en av regjeringens viktige miljøsatsinger. Våtmarksrestaurering skal bidra til å nå målene i verdens første globale klimaavtale (Parisavtalen) som trer i kraft i dag 4. november.

Avtalen har blant annet et mål om netto-null utslipp (balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser) i andre halvdel av århundret. Klimaavtalen trer i kraft i dag 4. november fordi 55 land med 55 % av de globale utslippene av klimagasser nå har ratifisert den, inkludert Norge som var blant de første i juni 2016.

Effekter av våtmarksrestaurering

Gjenoppbygging av våtmark gir positive effekter på flere områder:

  • Karbon bindes i torv, dette reduserer CO2-innholdet i atmosfæren. Vi bør derfor se på myr og annen våtmark som fossile ressurser, som bør bevares.
  • Våtmarkenes evne til å holde igjen vann og dempe flom ( som en stor svamp) styrkes slik at faren for flomskader reduseres.
  • Våtmarkenes funksjon som naturlig rensesystem, forbedres.
  • Våtmarkene blir en bedre biotop for naturmangfold.
  • Våtmarkenes verdi for naturopplevelser, folkehelse og andre økosystemtjenester bedres.

Alle økosystemer der vann dominerer de økologiske prosessene, er i fokus, inkludert menneskepåvirkede havstrender. Gode tiltak kan være gjenoppretting av tidligere naturtilstand for eksempel ved å stenge dreneringsgrøfter som ikke lenger har en ønsket funksjon, åpne lukkede bekker og gjengrodde vannspeil, samt få tilbake tidligere høyere vannstand, der senkning har skjedd.

Noen steder kan også heving av vannstand vinterstid, være gunstig for klima, våtmarksfugl deriblant mange sjeldne og truede arter, bevaring av landbruksareal, mindre uttørking, og ved at uønsket gjengroing for eksempel av trær, bremses også i et langsiktig perspektiv.

Eksempler fra vår region

Vi er godt i gang i Agder. Slevdalsvannet nær Lista fyr har fått tilbake 14 dekar åpent vannspeil og det meste av det 450 dekar store reservatet har fått hevet vannspeilet. Dette er meget bra både for karbonbinding og vadefugler. Beitende storfe bidrar både til å opprettholde vannspeilet og et variert, vitalt vegetasjonsdekke som bidrar til økt naturmangfold.

Mønstremyr, en viktig rasteplass for fugl under trekk på Hidreheia i Flekkefjord, blir utbedret i et samarbeid med blant annet bøndene, for å få til et framtidsrettet natur- og miljøtiltak, der også landbruk kan videreføres. Her er det under oppstemming 11 dekar drenert myr i Botnen som er en viktig del av Mønstremyr. Hensikten er permanent heving av vannstanden i myra. Videre skal det etableres 4,3 dekar vannspeil i form av dammer og brede kanaler, og ca. tre dekar med naturvennlig slak skråning langs vannspeilene i løpet av året.

Satsing på restaurering

Regjeringen stilte 13 millioner kroner til rådighet for restaurering av våtmark i Norge i 2016. Potensiale for reduksjon av problematisk flom, økt karbonbinding og økologisk forbedring, er hovedkriterier for prioritering av tiltak.

Myrer som har vokst opp over grunnvannsnivået, og blir holdt fuktig av nedbør (høymyr) og våtmark i naturvernområder prioriteres i første fase. Deretter offentlig grunn og privat våtmark.

Landbruksarealer kan være viktige, også for fugl. Der landbruksarealer er involvert i restaurerings av våtmark, skal tiltakene utformes i et frivillig samarbeid med landbruket. Samarbeid med grunneierne og aktive bønder er viktig blant annet fordi noen våtmarker kan ha stor fordel av beitende kyr.