Revidert nasjonalbudsjett 2020

Regjeringen la 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 12.05.2020

Regjeringen anslår at BNP for Fastlands-Norge faller med 4 prosent i år. Arbeidsledigheten anslås å øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent. Regjeringens forslag innebærer en bruk av oljeinntekter på 419,6 mrd. kroner, som tilsvarer 4,2 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

Anslag for konsekvensene av Covid-19

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal kompensere kommunesektoren for urimelige økonomiske virkninger som har oppstått som følge av Covid-19-utbruddet – som skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter. Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett gjort en foreløpig vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Det understrekes at anslagene er usikre.

  • Lavere skatteinntekter er anslått til 5,3 mrd. kroner for kommuner og fylkeskommuner.
  • Bortfall av brukerbetalinger innen barnehage, SFO og kollektivtrafikk er anslått til 5,5 mrd. kroner.
  • Økte utgifter er anslått til 3,6 mrd. kroner. Det omfatter i hovedsak kommunenes merutgifter innen helse- og omsorgstjenesten, samt akutt tannhelsetilbud (fylkeskommunene).
  • Som følge av lavere økonomisk aktivitet, forventes det lavere kostnadsvekst i norsk økonomi i 2020. Dette antas å gi lavere vekst i lønnsutgifter og utgifter ved kommunale innkjøp enn budsjettert for kommuner og fylkeskommuner. Innsparingen anslått til 9,1 mrd. kroner.
  • Redusert arbeidsgiveravgift i en termin innebærer en innsparing for kommunesektoren på om lag 2,2 mrd. kroner.

Gjennom allerede vedtatte bevilgninger er kommunesektoren styrket med om lag 6,5 mrd. kroner. I revidert budsjett foreslår regjeringen ytterligere økte bevilgninger på 2,1 mrd. kroner.

Nye tiltak i RNB

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,1 mrd. kroner som kan knyttes til koronasituasjonen i kommunesektoren.

  • 1,5 mrd. kroner går til fylkeskommunene som kompensasjon for bortfall av billettinntekter innen kollektivtransport. Midlene gis som skjønnstilskudd.
  • Av tiltaksplanen for sårbare barn og unge på totalt 400 mill. kroner går over 350 mill. kroner til kommunesektoren. Av dette bevilges 150 mill. kroner over rammetilskuddet. Det dreier seg om midler til helsestasjon- og skolehelsetjeneste og til aktiviserings- og avlastningstilbud til barn med store behov.
  • Videre foreslås det 140 mill. kroner til digitalisering i grunnskolen i form av øremerkede tilskudd på Kunnskapsdepartementets budsjett.
  • 50 mill. kroner til smitteverntiltak i kommunene for sårbare grupper, som f.eks. rusmisbrukere, øremerkes på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
  • Det etableres også et tilskudd på 80 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som skal bidra til å dekke kommunenes utgifter dersom de velger å gi kompensasjon til privatpraktiserende fastleger som blir smittet av korona eller må i karantene.

Videre fremover

Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen i kommunesektoren fremover, og vil komme tilbake til Stortinget med nye tiltak hvis det er behov for det. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS som skal kartlegge hvilke konsekvenser koronakrisen har for kommuneøkonomien.

Regjeringen arbeider nå med aktuelle tiltak i fase 3, det vil si tiltak som kan bidra til økt aktivitet i økonomien, og vil komme tilbake til dette i egen proposisjon i månedsskiftet mai/juni.