Jordmødre i førstelinjetjenesten møter sårbare på boligmarkedet
Førstelinjetjenesten, som for eksempel barnehage, skole og helsestasjon, møter mennesker i alle typer livssituasjoner. De fleste bor godt, men noen lever under dårlige boforhold og enkelte mangler bolig.
Her deler Edel Ballovarre, tidligere jordmor i Amathea og Tromsø kommune, sine erfaringer rundt betydningen av bolig for gravide og familier.
Kobling til ny lov
Gjennom Sosialtjenesteloven § 27 har kommunen plikt til å skaffe midlertidig botilbud til dem som er akutt bostedsløse. Ny boligsosial lov gir også kommunen plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet.
En individuelt tilpasset bistand innebærer at brukernes behov og ønsker skal komme fram i vedtaket. Det kan blant annet være forhold knyttet til helse, rus, arbeid eller barn.
Mens NAV har plikt til å skaffe midlertidig bolig, er boligrådgivningen ulikt organisert mellom kommunene. I enkelte kommuner har boligkontoret ansvaret for boligrådgivningen, i andre kommuner er det helse- og omsorgsavdelingen, teknisk avdeling eller andre enheter i kommunen som har ansvaret for den.
Ny boligsosial lov stiller krav om at kommunen skal samarbeide på tvers av tjenesteområder.
Boligmangel rammer sårbare mennesker
Høye boligpriser, både på eie- og leiemarkedet, har preget boligmarkedet i Tromsø over tid. Det gjør det vanskelig å kjøpe og leie bolig. Som jordmor i førstelinjetjenesten og i Amathea har Ballovarre møtt mange gravide kvinner som sliter med boligsituasjonen sin.
- Det er alt fra at de bor på små hybler, i campingvogn eller at de bor midlertidig på sofa hos venner. Jeg har også møtt på gravide som flytter hjem på jenterommet sitt i påvente av at de skal få barn. Det har gjort sterke inntrykk på meg å høre og se hvordan folk bor, forteller hun.
Når gravide kommer til helsestasjonen får de utdelt helsekort for gravide, der de fyller ut adressen sin.
-De fleste har en bolig de bor i, men vi vet ikke mer enn som så, forteller Ballovarre. For eksempel kan boligen være liten, ha dårlig ventilasjon, ha muggsopp eller mangle rømningsvei. Ytre boforhold, som mye trafikk, påvirker også bokvaliteten i stor grad.
- Det å bo dårlig er skambelagt, og noe kanskje mange kvier seg for å fortelle om. Samtidig kan bosituasjonen påvirke både fysisk og psykisk helse. Derfor er det så viktig at vi stiller oppfølgingsspørsmål rundt bolig, mener hun.
Ballovarre har mange ganger sett hvor avgjørende boforhold er for gravide kvinner.
-Å stifte familie er et av de største prosjektene i livet. Det er et stort ansvar å få barn med mange forpliktelser. I enkelte tilfeller kan tilgang til bolig være avgjørende for om en kvinne velger å fullføre eller avbryte et svangerskap, forteller hun.
– Jeg har mange ganger sett lettelsen og roen komme over gravide når de får tilbud om bolig. De trenger ikke lengre være på boligjakt, men kan i stedet senke skuldrene sine og konsentrere seg om det de skal gjøre; nemlig å forberede seg til fødsel og legge til rette for barnet som skal komme.
Hva mener du jordmødre kan bidra med for at gravide kan å få en bedre bosituasjon?
- Alle aktører i førstelinjetjenesten, ikke bare jordmødre, kan stille spørsmål rundt boligsituasjonen, og utforske boforhold og bostandard til den de møter. Mental helse har en plass i jordmors arbeidsområde, og det er derfor viktig at det gis tid til å utføre dette arbeidet. Oppfølgningen bør tilpasses individuelt, slik at hver enkelt familie får en tjeneste tilpasset sine behov.
- Ofte innebærer det samordning av tjenester, så om det er greit for brukeren er det viktig å kople på andre instanser i kommunen. Det kan være boligkontor, teknisk avdeling eller andre som har ansvaret for boligsosiale virkemidler i kommunen. Kanskje personen kan ha rett til å få startlån, kommunal bolig, eller det kan være andre måter å hjelpe denne personen på.
-Tidlig innsats og forebygging er også viktig. Kanskje kan hjemmebesøk til sårbare gravide være noe vi bør gjøre mer av fremover? Det vil gjøre oss i stand til å bedre boforholdene før barnet kommer, og gi familien et best mulig utgangspunkt.
Gjennom sin praksis har Edel Ballovarre ofte erfart at gode boforhold ikke bare gir en god start i livet, men også har stor betydning for framtiden.
-At du bor godt gir verdighet, anerkjennelse og ikke minst stabilitet. Derfor er det så utrolig viktig for barn og ungdoms psykiske helse og oppvekstvilkår. Satsing på boligsosialt arbeid er i tillegg en viktig del av kommunens folkehelsearbeid, avslutter hun.