Innlandets demenskonferanse 2024

Foto: Ingvild Feiring

Innlandets demenskonferanse ble i år arrangert på Lillehammer med en fulltegnet deltakerliste.  Konferansen går over to dager med varierte foredragsholdere. Konferansen arrangeres av Statsforvalteren i Innlandet, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet og Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, Sykehuset Innlandet.

Publisert 27.02.2024

Konferansen startet poetisk - Oddgeir Synnes, litteraturviter og professor ved VID, leste fra diktsamlingen Tellagulla - dikt av personer som lever med en demensykdom, før Ingvild Kjerkhol åpnet konferansen. Tema for årets konferanse var hentet fra stortingsmeldingen Fellesskap og mestring-bu trygt heime og foredragsholdere tok for seg ulike tema under overskriftene Kompetente og myndiggjorte medarbeidere, levende lokalsamfunn, boligtilpasning og planlegging, trygghet for tjenester og støtte til pårørende.

Berit Kvalvaag Grønnestad fra Helsedirektoratet trakk frem viktige ressurser for helsepersonell, blant annet demensomsorgens ABC, e-læring i basal demensutredning, Helsejuss på 123, demensretningslinjen, Palliasjon og demens (ny oppdatert veileder for leger, men også for sykepleiere og helsefagarbeidere) og støtteordningen til drift av pårørendegrupper. Hun minnet også om retten til å få oppnevnt koordinator og Individuell plan, og at dette i noen kommuner kanskje var unødig byråkratisert.

Hun trakk også frem betydningen av å følge Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten, som for tiden Statsforvalteren i Innlandet og USHT tilbyr kommunene i Innlandet opplæring og veiledning i.

Anne Turid Wikdahl fra Spekter presenterte helsepersonellkommisjonens tanker om fremtiden, som blant annet hvorfor og hvordan helsetjenesten må tilpasse seg de demografiske endringene i samfunnet i tiden fremover. Det må gjøres prioriteringer i helsetjenesten og det bør gjøres en vurdering av organiseringen. Hun pekte på forskjeller fra kommuner og at særlig distriktene var utsatt for mangel på helsepersonell i tiden fremover. Økt kompetanse til helsefagarbeidere var et tiltak som kan være viktig for å møte mangelen på arbeidskraft.

Gode eksempler fra kommuner som jobber godt med kompetansehevende tiltak ble presentert, tilbud til eldre og personer med demens ble presentert fra henholdsvis Elverum, Gjøvik og Nord Aurdal kommune.

Oddgeir Synnes viste hvordan samtaler med personer med demens om livshistoriene deres kunne ses i et poetisk språk i foredraget «Tida er ingen rett linje, men en labyrint: sjukdom, aldring og poetisk språk». Foredraget han ga et annerledes perspektiv både på demensvennlig samfunn og personsentrert omsorg.

Elisabeth Skarderud, daglig leder Nasjonalforeningen for folkehelse Innlandet. presenterte tilrettelegging av demensvennlig samfunn. Innlandet er det fylke der flest kommuner har signert. Hele 41 kommuner har signert avtalen om å bli et demensvennlig samfunn. Ved å signere avtalen forplikter kommunene seg til å opprette en arbeidsgruppe som skal koordinere og holde kurs for servicenæringen og andre aktuelle arbeidsplasser og organisasjoner, bli møtt med respekt og forståelse, og slik at personer med demens skal kunne leve et mest mulig selvstendig liv så lenge som mulig.

Treningsgruppe for personer med kognitiv svikt, ble presentert av Solveig Brekke Skard ved Ringsaker demensforening. Friskliv Senior er et helsefremmende og forebyggende tilbud i Gjøvik kommune. Fokus områder er å være aktiv, fortsette å lære, være oppmerksom, å gi, bolig og planlegging og et aldersvennlig samfunn. Målgruppen for prosjektet er seniorer som er i startfasen av sin pensjonist tilværelse og som pr i dag klager seg fin, og for seniorer over 65 år, uten andre helse og omsorgstjenester og som står i fare for eller opplever ensomhet, mild depresjon, ustøhet, nedsatt balanse, eller inaktivitet. Tilbudet er et lavterskeltilbud, der alle kan ta kontakt. De tilbys råd og veiledning om muligheter og tilbud, etablerer aktiviteter og møteplasser, læring- og mestringstilbud.

Målet er at flest mulig gjør nødvendige grep for å klare seg mest mulig, forventningsavklaringer og for å usette behovet for offentlige tjenester. De bistår med anbefalinger om aktiviteter og tilbud som kan passe den enkelte, får støtte til å komme i gang med endringer i eget liv, informasjon om boforhold, og hva man bør tenke på.

Dag 1 av konferansen ble avsluttet med innlegg fra Nasreen Begum som presenterte bydelsmødre Norge og deres arbeid for blant annet å bryte barrierer på grunn av språk og kultur, gjennom frivillig arbeid og kommunikasjon mellom kvinner i uformelle møter. Manglede helsekompetanse var noe de jobbet for å bedre, også om demens.

Dag 2 av konferansen ble innledet med foredrag om boligtilpasning og planlegging. Helene Jordheim fra Husbanken viste til hvordan Husbanken kan bidra med ulike støtteordninger for tilpasning av bolig.

Fra Gjøvik kommune fikk vi se hvordan de har jobbet med utvikling av velferdsteknologi i forbindelse med nybygg og tilpasninger av eksisterende bygg og nå også i hjemmetjenesten. En prosess som har tatt tid, men som nå «skyter fart». Samarbeid mellom kommuner trekkes frem som viktig i tiden fremover.

Inger-Lise Kjos fra sykehjemsetaten i Oslo viste frem et eksempel på å bygge sykehjem for personer med demens i fremtiden med eksempler fra «Dronning Ingrids hage» i Oslo, som har vært i drift i snart et år.

Liv Karin Kvaal, tidligere demenskoordinator i Vestre Toten kommune, nå pensjonist og aktiv demensrådgiver via Facebook, beskrev hvordan en seniormesse med mål om å komme i kontakt med og engasjere seniorene i en kommune kan arrangeres. Friskliv senior i Gjøvik kommune, ved Siv Lykken og Elin Slåtsveen ga gode eksempler på hvordan de jobbet for å nå ut til innbyggere i kommunen om tilbud til seniorer og hvordan de jobbet for å tilrettelegge for ulike aktivitetstilbud i kommunen.

Siste del av dag 2 handlet om trygghet for tjenester og støtte til pårørende. Bjørn Lichtwarck trakk frem sykehjemmet i dag og tanker om fremtiden. Selv om målet er å bo hjemme lenger, vil det for de fleste komme til et punkt der vi vil trenge mer hjelp, og da er sykehjemmet dit mange ønsker seg. Vi trenger flere sykehjemsplasser og sykehjemmet trenger helsepersonell for å gi god omsorg.

Pårørendesenteret- Henvise til pårørendekonferanse i september-lokal samling ulike steder i Innlandet- USHT.

Lene Fossbråten presenterte opplæringsprogrammet «Sett hørt og forstått», som er et e-læringsprogram om pårørende med eksempler fra ulike problemer fra ulike deler av helsetjenesten og hvordan pårørende skal og bør møtes. Presentert i 7 moduler der hver modul har sin historie og med relevans for alle uavhengig av hvor de jobberi helsetjenesten.

Bjørn Lichtwarck og Maria Sørnes Pedersen presentert den pågående RAIN studien som omhandler forekomst av aggresjon blant beboere i sykehjem.  De startet innlegget med en spørreundersøkelse forekomst av aggresjon blant publikum som en innledning til å forstå hva studien handler om – og artig nok var forekomsten av aggresjon blant publikum slående lik forekomst av aggresjon blant beboere i sykehjem.

Siste programpost på konferansen var som alltid Hva skjer’a? – hvor Sverre Bergh, forskningsleder ved AFS presenterte resultat nytt fra forskning på demens.

Foto: Ingvild Feiring