Nordic Response 2024 – en viktig test for oss alle

Stridsvogner i indre Finnmark. Ikke hverdagslig, men årets vinterøvelse innebar stor militær aktivitet i områder det ikke øves så ofte i så stort omfang. Foto: Synne Nilsson, Forsvaret

Nordic Response 2024 har vært en solid og viktig test av konseptet for militær unnsetning dersom behovet skulle være til stede. Men det har så absolutt også vært en test for sivilsamfunnet – for totalforsvaret. Det skriver statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker og beredskapsdirektør Ronny Schjelderup i sin oppsummering av øvelsen.

Publisert 18.03.2024

Mer enn 20.000 soldater fra 13 land har akkurat avslutta vinterøvelsen som har hatt sitt tyngdepunkt i Troms og Finnmark, og med betydelig innslag også i våre naboland som nå begge er viktige medlemmer av Nato.

I lys av en mer alvorlig situasjon i verden enn på svært lenge har norske og utenlandske styrker på landjorda, i lufta og på sjøen trent på å forsvare oss mot en angriper. Det har gitt viktig trening i hele spekteret fra komplekse militære operasjoner og ned til den enkelte soldat som må lære seg å operere i et ukjent vinterlandskap.

Men øvelsen har et viktig sivilt aspekt. Skal militære avdelinger kunne løse sitt oppdrag så må alle gode krefter jobbe sammen.

Forsvaret må ha tilgang til et veinett som er sivilt samtidig som alle sivile transportbehov må ivaretas. Et helsevesen må planlegge for å kunne utføre livsviktige oppgaver også i en krevende situasjon. Grensekryssinger som den vi opplevde sør for Kautokeino krever at både Tollvesen, Mattilsyn og Forsvaret har snakket sammen. Forsyninger skal medbringes og matsikkerheten må ivaretas.

Og når utenlandske forsterkninger kommer langveisfra, så er gode havneforhold avgjørende, og ikke alle steder har etablerte militære havnefasiliteter.

Portrett av statsforvalter og beredskapsdirektør
Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker og beredskapsdirektør Ronny Schjelderup oppsummerer øvelse Nordic Response 2024 fra et sivilt perspektiv. Foto: Jan Harald Tomassen.

Test for alle

Nordic Response 2024 har vært en solid og viktig test av konseptet for militær unnsetning dersom behovet skulle være til stede. Men det har så absolutt også vært en test for sivilsamfunnet – for totalforsvaret. Og det i et geografisk område som til daglig ikke har like stort militært avtrykk som for eksempel Indre Troms, med alt hva det medfører. Soldater, stridsvogner, fly og helikoptre har øvd i en del av landsdelen med både kommuner, sivile institusjoner og innbyggere som ikke har denne aktiviteten rundt veggene til daglig. Og det i det store bildet har det gått veldig bra!

Riktignok har bilister blitt hefta på grunn av kolonner, veistrekninger har måttet stenge i perioder og en reindriftsnæring med store beiteutfordringer har måttet ta hensyn til at vidda har hatt fremmede gjester. Men så langt har Forsvaret mottatt få meldinger om skader eller klager – langt færre enn ved store øvelser andre steder.
Så har helt sikkert noen erfart at her var ikke alt godt nok forberedt, eller at det oppsto flaskehalser. Men det er jo derfor det er viktig å øve – for å avdekke svakheter for så å finne en løsning.

Noen har nok også tenkt at øvelsen måtte vel være mulig å gjennomføre et annet sted. Det kan være, men det er viktig for alle vi som utgjør totalforsvaret at det øves og trenes. At samarbeid etableres, at vi lærer hverandre å kjenne, at utfordringer identifiseres – og at man sammen finner gode løsninger.

Gode krefter mot samme mål

Vi har gjennom daglige oppdateringer i Fylkesberedskapsrådet fått innblikk i øvelsens gang, og sivilsamfunnets håndtering. Statsforvalteren har både før og under øvelsen hatt et meget godt samarbeid med HV-16 og HV-17. Og vi kan vel slå fast at Nordic Response i all hovedsak har gått etter planen, også sett med sivile øyne.

Og når vi i tillegg hører at små utfordringer her og der har blitt løst på stedet, at lokalbefolkningen har stilt opp med fersk kaffe til ilandsatte soldater, og at den finske hærsjefen skryter av lokale HV-soldater på vidda som har vært veivisere og rådgivere for utenlandske styrker, så forteller det oss at her har alle gode krefter jobbet med samme mål.

For det er bare sammen at vi kan ha få til et velfungerende totalforsvar som er best mulig rusta til å møte en mulig framtidig utfordring.

Elisabeth Vik Aspaker, statsforvalter

Ronny Schjelderup, beredskapsdirektør


Publisert 26.09.2019

Fylkesmannen følger situasjonen med brann i tråler i Tromsø

Statsforvalteren i Troms og Finnmark satt kriseledelse torsdag formiddag. Litt før halv ett på dagen opphevet fylkesmannen kriseledelsen og er ikke lenger i beredskap.
Vi følger nøye med på situasjonen med trålerbrannen i Tromsø.


Publisert 07.06.2019

Organisering av fylkesberedskapsrådet i Troms og Finnmark

Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark ble slått sammen til ett embete 1. januar 2019. Dermed er det også naturlig å se på organiseringen av fylkesberedskapsrådet. Vi har sendt ut forslag til ny organisering.